Trær for framtidens klima
av Atle Håbjørg og Frøydis Hardeng
Trær og busker har et stort bruksspekter. De brukes både av estetiske, tekniske og miljømessige grunner. De inngår i
praktisk talt alle typer grøntanlegg fra Lindesnes til Nordkapp og fra fjord til fjell. De brukes i private hager, parker,
trafikk- og industrianlegg med betydelig forurensning, sports- og rekreasjonsanlegg og til landskapspleietiltak i forbindelse
med store tekniske inngrep i landskapet.
I Norge har vi store klimavariasjoner fra nord til sør og fra kyst til fjellstrøk. Derfor er det viktig at vi finner fram til
klimaraser som trives og utvikler seg tilfredsstillende under varierende miljøforhold.
Kaldt klima i nord og
innlandsklima (kontinentalt klima) i øst
Nord i landet har vi et kaldt klima med stabil vinter og kort hektisk sommer. Vekstsesongen er på de mest utsatte steder under 3 måneder og sola skinner hele døgnet. Innlandsstrøk i øst kan ha temperaturer i løpet av året fra -50°C til +35°C, men i vintersesongen er det stabilt kaldt vær. Planter som kommer lett i vekst vil dominere der vekstsesongen er kort, de utnytter en liten varmesum best. Ulempen er at de også vil reagere med vekst i varmeperioder om vinteren. Planter i vekst tåler lite frost og skades når temperaturen dropper fra pluss til minus. Jo raskere temperaturskiftet skjer jo større er risiko for skade.
Kystklima (maritimt klima) i sør
Lengst sør er vekstsesongen bortimot 7 måneder, med høge sommertemperaturer og ustabile vinterforhold. I kyststrøk i sørvestre deler av landet er vinterklimaet ustabilt med temperaturer som sjelden eller aldri går under -10°C og sommertemperaturer som ikke overskrider 25°C. Kystraser krever mer varme (større akkumulert varmesum) før knoppene brister, de vil begynne å vokse senere på våren enn innlands- og nordlige raser. De er tregere og lar seg ikke lure av en kort varmeperiode, med andre ord bedre tilpasset et ustabilt klima.
Naturens klimatilpasning
I alle plantearter er det stor variasjon i praktisk talt alle egenskaper - vekstform, vekstkraft, herdighet,
resistens mot forurensning, forflyttningstoleranse dvs evne til å utvikle seg normalt under ulike miljøforhold. Forflyttningsstudier har
da også vist at stedeget materiale har konkurransefortrinn framfor innflyttere, provenienser eller klimaraser som har tilpasset seg det
lokale klima gjennom lang tid klarer seg oftest best. Frostskader og plantedød hos sørlig materiale når det flyttes nordover er vel kjent
og har vært det dominerende motiv for de fleste norske foredlingsprogram i jord-, skog- og hagebruk. Mindre kjent har det vært at planter
fra innlandet og nordlige strøk ikke tåler forflyttningen til sørlige og maritime strøk (frostskader pga tidlig vekststart).
Det er i dag stor enighet om at vårt klima er i ferd med å endres (FN's Klimapanel, Interdepartemental Klimautredning, World Watch
Institute m.flere). Det blir varmere, våtere og villere - når polare lavtrykk møter varme vestlige vinder blir det økt vindhastighet,
kraftige skybrudd og vi nevner spesielt den faktor som er mest problematisk for vegetasjonen: store fall i temperaturen. Vinterstid får
dette store konsekvenser med omfattende kambieskader og plantedød. Skadene vi ser nå er helt annerledes enn de vi hadde for 15-20 år
siden - da var toppfrost pga sein vekstavslutning dominerende, nå er skadene oftest forårsaket av for tidlig vekststart.
I fjordstrøk kan klimaet være kontinentalt preget (stabil sterk kulde) det ene året, mens det neste år kan være maritimt (varme og kulde
vekselvis). Naturen foretar et allsidig seleksjonspress som frambringer planter med stor forflyttningstoleranse egnet til dyrking over et
stort geografisk område. Dette er ettertraktede egenskaper for å sette vegetasjonen bedre istand til å tåle de klimaendringer som er på gang.
Den sterke maritimiseringen av vårt klima vil kreve planter med så djup kvile at den ikke lar seg "lure" til vekststart i varmeperioder i
vinterhalvåret for deretter å skades i etterfølgende frostperioder. Forsøk har vist at også industri- og trafikkforurensninger generelt fører
til kortere kvile hos plantene og dermed økende fare for frostskade. Dette har vært et vanlig fenomen særlig langs sterkt trafikkerte veger
de siste 8-10 år. På grunn av naturlig kortere kvile, er nordlige og kontinentale arter og økotyper særlig utsatt for slike skader.
Plantemateriale for framtidens klima
Vårt framtidige plantemateriale og særlig trær som helst skal bli både 1 og 2 hundre år må tåle vekslende vintervarme/-kulde
og de spesielle miljøforhold vi har i våre nærområder. Planter med disse egenskaper finnes i by og tettsteder på sørlige maritime lokaliteter
med store svingninger i vintertemperatur. Slike miljøforhold er det på østkysten av USA/Canada. Testing/prøving over en 10-12 års periode har
vist at planter derfra er velegnet for østlandet. Arter som rødlønn, sukkerlønn, rødeik, myreik og robinia vil med sine kraftige høstfarger
være en stor berikelse i norske nærmiljø. Det satses på frøformering fra utvalgte morplanter for ikke å risikere import av nye skadegjørere
som lett kan etablere seg under vårt nye klima.