Furu (Pinus sylvestris)
Tekst og foto: Frøydis Hardeng, Conifera Planteskole
Furu: skogsfuru, norsk dvergfuru
Alle kjenner skogsfuru (Pinus sylvestris) - ett av de vanligste trær i norsk natur. Furu vokser vilt - nesten over alt.
I havgapet har den klort seg fast i en liten bergsprekk, på fjellet er furu en av de siste som gir opp for tregrensa. Gamle
furutrær er naturens eget kunstverk, rødbrun stamme og uregelmessige greiner danner en karakteristisk skulpturell form.
Men visste du at skogsfurua også kan være flat og krypende? Noen steder i landet, f.eks. i Skjåk finnes en furubestand med stor
variasjon i vekstform.
Bildet under viser en krypende furu fra Skjåk, greinene ligger helt ned på steinene.
I skogbruket plantes trær for å bli tømmervirke, trærne skal vokse fort og få rette stammer
for å bli godt råmateriale til trelast.
En periode var det mangel på furufrø i landet, og furukongler ble betalt pr kilo. I Skjåk fantes mange små
trær og konglene var lette
å høste - de hang ikke så høyt. Trær fra disse frøene var dårlig butikk for skogbruket,
de vokste for sakte. Men i en tid hvor hagene
blir mindre og mindre har små trær et bruksområde.
Historien om de saktevoksende skogsfuruene fra Skjåk fikk Arne Rusten og Atle Håbjørg til å samle podekvist,
det står fortsatt 'Skjåkfuru'
i planteskolen Norges Landbrukshøgskole, i Son (hos Atle Håbjørg) og her på planteskolen vår.
Rett nok har flere av disse gått ut, trolig
pga det ustabile klima i senere tid, men de som fortsatt står har bevist at de tåler det klima vi har hatt her de siste
tiårene.
Furu trenger mye lys for å utvikle seg til tette pene trær. Nøysom, tåler mye tørke og skrinn jord.
Pælerot (lite røtter i øvre jordlag)
gjør at den konkurrerer lite med andre vekster om vann og næring. Oppstamming (fjerne de nederste greinene) slipper
til lys under treet
slik at andre kulturer kan trives. En får også tydelig fram stammens vakre fargespill.
Noen furutrær får en annen lysere nålfarge om høsten. Enkelte kultivarer har en gul farge hele året,
den er særlig tydelig på nyskudd.
Furu er svært vanskelig å formere med stiklinger, derfor må kultivarer av furu formeres ved poding. De gule
kultivarene har ofte navn
som 'aurea' og 'gold'.
En spesiell variant av 'Skjåkfuru' får vi ved å pode kvist fra en krypende furu på stammehøyde over
1 meter. Greinene søker ut til
siden eller blir hengende og vi får en paraplyliknende form, se bilde under.
|
Conifera planteskole har satt i gang produksjon av de to 'Skjåkfuruene' som er avbildet.
MEN, ting tar tid - det vil ta ennå
noen år før
vi kan ha disse på markedet.
Kilder:
- Egil Hansen: Prydbusker og trær for norske forhold, Landbruksforlaget/Det norske hageselskap 1997
- Ole Billing Hansen: Landskapsplanter I, Landbruksbokhandelen Ås-NLH 1999